Asbjørnsen og Moe's - Norske Folkeeventyr
Det var engang en kjerring som hadde en gutt og en geit. Gutten
hette Espen, og geita kalte de Hårslå. Men det var ikke riktig
venner og vel forlikte de to; for geita var ugrei og vrang, så
som geiter er, og aldri ville hun hjem gå til rette
kveldsvordstid.
Så var det en dag Espen var ute og skulle ha henne hjem, og
da han hadde gått en stund, så han Hårslå høyt, høyt oppe i en
berghammer.
"Kjære mi Hårslå, Hårslå! Du kan ikke lenger i hammaren stå,
nå må du hjem gå; det er rette kveldsvordstid i dag, jeg er
sulten, vil ha mat," sa han.
"Nei," sa Hårslå, "ikke før jeg har pillet den tua og den tua
og den tua og den tua!"
"Ja, så klager jeg på deg til mor," sa gutten.
"Du kan det, så eter jeg i fred," sa Hårslå.
Så klaget Espen til mor si.
"Gå til reven og be ham bite Hårslå," sa mor hans.
Gutten til reven: "Kjære min rev! Rev bit Hårslå, Hårslå vil
ikke hjem gå til rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil
ha mat," sa Espen.
"Nei, jeg skjemmer ikke snuten min med svinebust og
geiteragg," sa reven.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til gråbeinen," sa mor hans.
Gutten til gråbeinen: "Kjære min gråbein! Gråbein, riv rev,
rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette
kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei," sa gråbeinen, "jeg sliter ikke tasser og tenner på en
tørr reveskrott," sa han.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til bjørnen og be ham slå gråbeinen," sa mor hans.
Gutten til bjørnen: "Kjære min bjørn! Bjørn, slå gråbein,
gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil
ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil
ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa bjørnen; "jeg vil ikke slite opp
labbene for det, jeg."
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til finnen," sa mor hans, "og be ham skyte
bjørnen," sa hun.
Gutten til finnen: "Kjære min finn! Finn, skyt bjørnen, bjørn
vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke
Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til kveldvordstid i dag,
jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa finnen, "jeg skyter ikke bort kulene
mine for det, jeg."
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til furua," sa mor hans, "og be den felle finnen,"
sa hun.
Gutten til furua: "Kjære mi furu! Furu, fell finnen, finn vil
ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke
rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til
rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa furua, "jeg bryter ikke av grenene
mine for det, jeg," sa den.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til varmen," sa mor hans, "og be den brenne
furua," sa hun.
Gutten til varmen: "Kjære min varme! Varme, brenn furua, furu
vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke
gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå
bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg
er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa varmen, "jeg brenner ikke opp meg
etter det, jeg," sa den.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til vannet, sa mor hans, "og be det slokke
varmen," sa hun.
Gutten til vannet: "Kjære mitt vann! Vann, slokk varmen,
varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil
ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke
rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til
rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa vannet, "jeg spiller ikke bort meg
for det, jeg," sa det.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til oksen," sa mor hans, "og be ham drikke opp
vannet," sa hun.
Gutten til oksen: "Kjære min okse! Okse, drikk vannet, vann
vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke
finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein
slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå
vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten,
vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa oksen, "jeg sprenger meg ikke for
det, jeg," sa han.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til klaven," sa mor hans, "og be den strype
oksen."
Gutten til klaven: "Kjære min klave! Klave, stryp oksen, okse
vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke
furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn
skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive,
rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette
kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa klaven, "jeg bryter ikke sund meg for
det, jeg," sa den.
Gutten klaget til mor si.
"Ja, så gå til øksa," sa mor hans," og be den hugge klaven,"
sa hun.
Gutten til øksa: "Kjære mi øks! Øks, hugg klaven, klave vil
ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme
slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle,
finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein
vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke
hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha
mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa øksa, "jeg skjemmer ikke ut eggen min
for det, jeg," sa den.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til smeden," sa mor hans, "og be ham smi øksa."
Gutten til smeden: "Kjære min smed! Smed, smi øksa, øks vil
ikke klave hugge, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann
drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne,
furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil
ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå
bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg
er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa smeden, "jeg brenner ikke opp kola
mine og sliter ikke opp sleggene mine for det," sa han.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til repet," sa mor hans, "og be det henge smeden."
Gutten til repet: "Kjære mitt rep! Rep, heng smeden, smed vil
ikke øks smi, øks vil ikke klave hugge, klave vil ikke okse
strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke,
varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil
ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke
rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til
rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei, det vil jeg ikke," sa repet, "jeg sliter ikke sund meg
for det, jeg," sa det.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til musa," sa mor hans, "og be henne skjære
repet!"
Gutten til musa: "Kjære mi mus! Mus, skjær repet, rep vil
ikke smed henge, smed vil ikke øks smi, øks vil ikke klave
hugge, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke,
vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil
ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke
gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå
bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg
er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa musa, "jeg gnager ikke sund tennene
mine for det, jeg," sa hun.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til kjetta," sa mor hans, "og be henne bite musa,"
sa hun.
Gutten til kjetta: "Kjære mi kjette! Kjette, bit musa, mus
vil ikke rep skjære, rep vil ikke smed henge, smed vil ikke øks
smi, øks vil ikke klave hugge, klave vil ikke okse strype, okse
vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke
furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn
skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive,
rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette
kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Ja, gi meg litt melk til de små ungene mine, så -," sa
kjetta.
Ja, det skulle hun få.
Så bet kjetta musa, og musa skar repet og repet hengte
smeden, og smeden smidde øksa, og øksa hugg klaven, og klaven
strypte oksen, og oksen drakk vannet, og vannet slokket varmen,
og varmen brente furua, og furua felte finnen, og finnen skjøt
bjørnen, og bjørnen slo gråbeinen og gråbeinen rev reven, og
reven bet Hårslå - og Hårslå på spranget: fløy hjem under
låvevegg og brøt av seg både lår og legg.
"Mæ-æ-æ!" sa geita ... Der lå hun, og er hun ikke dau, så
hinker hun på tre ben. Men Espen, han sa hun kunne ha det så
godt, for det hun ikke ville hjem gå til rette kveldvordstid.
Les flere Asbjørnsen og Moe's Norske Folkeeventyr