|
Jernbarden
Jernbarden var landets første jernskip. Jernbarden ble satt inn i fast rute på Mjøsa fra våren 1841. Den gikk i sesongen mai – november. De første årene gikk den bare to ganger i uken mellom Eidsvoll og Lillehammer m/mellomsteder.
Jernbarden tok det med ro, og brukte en hel dag på strekningen. For å få med seg alle varene, ble det ganske tidlig nødvendig å slepe med seg seg en eller flere lektere med varer. Det var mest helst godstrafikk med Jernbarden.
Fra 1849 begynte postføringen på Mjøsa. Båtene D/S Dronningen og D/S Jernbarden ble soldt i 1852 til engelske jernbanekontraktører (De som bygde Hovedjernbanen mellom Christiania og Eidsvoll). Hovedjernbanen ble åpnet den i 1854, og trafikken med de to båtene økte enormt.
Den engelske drift vedrørende D/S Jernbarden og D/S Dronningen vakte stor kritikk, og ikke lenge etterpå ble det dannet et nytt dampskipsselskap, Det Oplandske Dampskibsinteressentskab, seinere A/S Oplandske Dampskibsselskab. Dette selskapet fikk bygget to nye skip som ble satt inn i farten fra 1856.
Det var D/S Færdesmanden og D/S Skibladner.
De engelske jernbanekontraktører solgte Jernbarden og Dronningen i 1859 til Hovedbanen, som hadde konsesjon fra Christiania til Mjøsas nordligste nautiske punkt.
Det var naturlig at tanken om dampskip på Mjøsa meldte seg etter at de første dampskipene hadde kommet til Norge i 1827. Den som fikk realisert tanken, var Ludvig Wiese. Han var kjøpmann på Lillehammer, som den gang var den eneste byen ved Mjøsa. Høsten 1840 ble det første dampskipet på Mjøsa sjøsatt. Det var hjuldamperen Jernbarden, det første fartøyet her til lands som var bygd av jern. Båten var 100 fot lang, bygd i Glasgow og klinket sammen ved Minne 1841. Den gikk i rute på Mjøsa fra 1841 til 1875 med passasjerer og gods, senere mest med gods og med lektere på slep.
Jernbarden alene dekket ikke behovet, og Ludvig Wiese tok initiativet til å bygge nok et dampskip. Denne gangen kom det fra Shields og ble satt sammen ved Lillehammer. Det fikk navnet Dronningen og gikk i rute fra 1847 til 1887. Til å begynne med mest med passasjerer og post, etter hvert mer med gods. I 1851 begynte arbeidet med Norges første jernbane, Hóvedbanen fra Christiania til Eidsvoll, som ble åpnet i 1854. Den ble bygd av engelskmenn, som også drev den de første årene. For å samordne ferdselen til lands og til vanns kjøpte de alt i 1851 opp både Jernbarden og Dronningen.
Jernbarden ble bygd av engelskmenn ved Minnesund i 1840. Norges første jernbåt ble sjøsatt 7. august og ble deretter brukt til frakt av gods og passasjerer.
Kan jern flyte? Det var Lillehammer-kjøpmannen Ludvig Wiese som hadde ideen. Han dro til Glagow for å bestille båten. Hjemme hadde han problemer med å overbevise skeptikerne om at det var en jernbåt som burde bestilles. Kritikeren, en annen kjøpmann på Lillehammer kastet en neve spiker i vannet og de sank. Slik ville det også gå med jernbåten, mente han. Wiese derimot fikk gardsgutten til å sjøsette ei bryggepanne, klev om bord og den sank ikke. Da var de andre overbevist: Jern kunne flyte.
Hyllet av Wergeland
Ole Amundsen var første kaptein om bord i Jernbarden og han bygde Amundstua ved Minnesund. Han ble også første skipper om bord i Skibladner.
I 1852 overtok jernbanen Mjøsas første dampbåt, og den ble mer og mer brukt bare i godstrafikken med mange lektere etter seg. I 1875 ble båten nedrigget til lekter og den ble hogd opp så seint som i 1936.
Prestesønnen Henrik Wergeland på Eidsvold var en av dem som hyllet "Jernbarden" og Wergeland omtalte båten som ei vidundersnekke.
Mere aksjebrev informasjon
|
|
|
|
