|
Nestun-Os Banen
Banen ble åpnet den 1.jull i 1894. Det hadde vært arbeidet med planer for banen siden 1883. Begrunnelsen for banen på 26,3 km, var at man skulle kunne reise fra (Bergen) Nestun til Os frem og tilbake samme dag. De små lokale dampbåtene brukte jo et hav av tid. Initiativet ble tatt av distriktslegen i Os, Daniel Schumann Kruger.
Banen ble kostnadsberegnet til 750.000 kr. og aksjeselskapet Nestun-Os banen ble stiftet. Foruten at en rekke privatpersoner samt Den Norske Statskasse tegnet aksjer, var det da konsul F.G. Gade og grosserer Johan A. Mowinckel (senere minister 3 ganger) tegnet aksjer for kr. 300.000 at selskapet ble realisert. Det ble valgt en smalsporet jernbane med sporvidde 750 mm. Det ble innkjøpt to lokomotiver fra Belgia som fikk navnene "BJØRNEN" og "ULVEN". Lokomotivførerens lønn var på kr. 1200,- pr. år. med tillegg på 0,.5 øre pr. kjørte kilometer.
Den 26,3 kilometerlange banestrekningen hadde 11 stasjoner og med en reisetid på 1 time og 35 minutter fra Nesttun-Os, klarte man 5 daglige avganger i begge retninger. Nesten helt fra starten, hadde Nestun-Os banen driftsunderskudd. Allerede i 1902,
etter ca. 8 års drift, ble det vurdert driftstans eller konkurs. Fra 1904 og fremover arbeidet selskapet seg etterhvert vekk fra underskuddene. En av årsakene var at ved en av stasjonene lå den militære eksersersplass "ULVEN". Da banen i 1904 fikk kontrakt med forsvaret på frakt av soldater og militært utstyr til og fra plassen såvel som i krig som i fred var dette til stor økonomisk støtte. Selskapet opphørte å eksistere i 1935 etter 41 års drift. Det ble utstedt aksjer for både 500 og 1000 kr.
Mere aksjebrev informasjon
|
|
|
|
