|
Røros Kobberverk
Røros Kobberverk er en av de eldste industribedrifter i Norge grunnlagt allerede i 1644 som et partisipantselskap.
Røros Kobberverk aksjebrev har således en spesiell interesse både som historisk objekt og som samlerobjekt.
Det var bergmannen Lorentz Lossius som etablerte kobbberverket. Historien forteller at han kom over de kobberrike malmfeltene
ved en tilfeldighet. Bonde og veidemannen Hans Olsen Asen satte Lossius på sporet. Åsen hadde vært på jakt og kommet over en reinflokk.
Han skjøt et dyr, og da de andre rein ble skremt og tok til flukten, sparket de opp jorden slik at spesiell
rødbrun stein kom for dagen. Steinen var kobberholdig og ved nærmere undersøkelser på stedet fant man den rike Storwartz gruven.
Dette var begynnelsen på en 330 år lang bedriftshistorie som kom til å bety enormt for stedet Røros og for landet.
Kongsberg Sølwerk var dannet 20 år tidligere og nå ble Røros Kobberverk dannet etter samme modell i henhold til den tids lovgiving for bergverker. Det aller første selskapet bestod kun av tre eiere. Disse var foruten Lossius , prosten Bruse og sogneprest Lauritzen. De hadde mutningsbrev på kobberskjerpet og regnes som grunnleggerne av Røros Kobberverk. Det var prosten Bruse som hadde kapitalen og som finansierte driften. Han hadde til hensikt å søke om kongelige privilegier for gruven og ble lovet hjelp av lensherren i Trondhjem,Fredrik Urne.
Imidlertid dukket det opp en herre ved navn Joachim Jurgens. Han var kammertjener for Kong Christian IV og som var meget interessert i bergverksdrift. Han hadde allerede i 1630-årene kjøpt parter i Hannibal Sehesteds bergverk i
Telemark og Lesja. Etter å ha fått vurdert malmen på Røros i 1646 klarte han samme år å skaffe seg de kongelige privilegier til å drive gruvedrift på Røros. I 1647 dukket han så opp på Røros med dette privilegiebrevet i hånden og forlangte å løse ut de tre andre eierene. Det ble imidlertid bråk, og det hele endte med forlik hvor Røros kobberverk nå bestod av 60 parter, hvorav kammertjener Jurgens eide hele 50 parter. Fem av disse parter overdro han til borgermesteren i Trondhjem Jens Friis som skulle være hans fullmektig ved verket. De øvrige 10 andelene ble fordelt slik; Prosten Bruse (5),sogneprest Lauritzen (2) og Lossius (3).
Det nye selskap som var dannet ble kalt et partisipantskap og hadde sin organisasjonsform fra bergverkslovgivningen. Denne var igjen bygget på tysk modell. Det var en forløper for vårt moderne aksjeselskap,
men var i motsetning til aksjeselskap et "ansvarlig" selskap, hvor partisipantene hadde et personlig ansvar for verkets forpliktelser i forhold til sin andel.
Verket eller partiSipantskapet omsatte ikke det produserte kobber. Dette ble etter at kongen hadde fått sin tiendel, delt mellom partisipantene og hver fikk utdelt så stort kvantum som svarte til hans part eller "kux" som det het på fagspråket. Eierne måtte selv sørge for å få
solgt kobberet til best mulig priser på det internasjonale marked. Som oftest i Amsterdam eller Hamburg. Som motstykke til dette måtte partisipantene finansiere verkets drift. Dette var en naturlig måte å gjøre det på, da bank eller kredltvesenet var lite utviklet i Norge på den
tiden. Verket kunne ikke gå med overskudd.
Driftsutgiftene ble bare balansert mot driftsinnskudd. Det var således heller ingen nominell kapital (aksjekapital), og verket var avhengig av at det var kapitalsterke folk som eide andelene. Bergverkene var som de første industriforetak i landet med på å innlede den kapitalistiske tidsalder her hjemme.
Røros Kobberverk ble dannet i 1646 med 60 andeler og store kongelige privilgier. Med funngruven Storwartz i sentrum fikk selskapet utvidede rettigheter i en omkrets av 4 mil. Det svarer til ca 45.580 kvadratkilometer. Innenfor dette området hadde verket suveren kontroll og disponerte aller rettigheter av fjell,vann skog og sågar de mennesker som befant seg der. Røros Kobberverk ble en egen stat i staten med egne lover og regler.
Det var ikke uvanlig at bergverkene ble brukt som straffe anstalter for visse arter forbrytelser. Tvangsarbeid kunne således sones på forskjellige måter ved bergverkene. Overbergamtet vedtok i 1655 egne disiplinær og ordensregler for arbeideren og innbyggerne i Røros. Det var straffbart å selge øl etter kl. 10 om kvelden eller under gudstjenesten.
Likeledes var det straffer for de som forsømte gudstjenesten eller for de som "Kom med full buk i kirken, så de andre måtte løpe ut. Alle horer og horeverter skulle forvises fra stedet og de kvinner som har latt seg beligge to eller flere ganger skal forvises fra sirkumferensen (området på 4 mil i radius). Likeledes var gruvearbeidere fritatt for militærtjeneste", het det i reglene.
Partisipantene bygget kirken på Røros for egne midler, og de ansatte også kirkesanger, klokker og organist. Verket ble to ganger angrepet av svenske styrker og nedbrent. Første gang i 1658.Bare kirken ble spart. Ikke før var gjennoppbyggingen kommet i gang, før stedet på nytt ble invadert av svenske styrker. De plyndret byen og alt som var bygget opp ble brent ned til
grunnen. I 1685 ble det vedtatt av Bragernes-kommisjonen at Røros Kobberverk skulle være delt i 180 kuxer (andeler). I 1730 ble dette omgjort og Kobberverket ble inndelt i 172 kuxer som det
var fram til selskapet ble omgjort til aksjeselskap i 1910. Adkomstdokumentene for andelene ble inntil 1821 utferdiget som rene skjøter og registrert i bergamtet. Aksjebrev ble ikke tatt i
bruk før i 1821. Til tross for at selskapet ikke var organisert som et aksjeselskap var det
likevel i tiden å stifte aksjeselskaper. Antakelig har dette sammenheng med nyordningen av Røros Kobberverk etter Rørosloven av 1818. Det aktuelle aksjebrev nr 37 er utstedt i Trondhjem i 1821 til Etatsraad, Ridder av Nordstjernen og den Kongelige Danske Danebrogsorden Herr Hans Knudtzson & Companjoner i Trondhjem.
Fra 1. januar 1821 bestod overdireksjonen for Røros Kobberverk av assessor Schnitlergeneralmajor Bang og Kjøpmann Hans Brun. De tre direktører har egenhendig signert aksjebrevet samt at hver og en har bekreftet sin signatur med sitt eget signetsegl. Den 1. januar 1825 ble Hans Brun erstattet med Christian Knudtzon. I februar 1826 døde Bang og justitiarius Jacob Roll trådte inn i hans sted. Assessor Balthasar Schnitler (1787-1851) var stortingsmann i flere perioder, og en av direktørene for Throndhjems Sparebank generalmajor Carsten Gerhard Bang (1756- 1826) var sønn av biskop Bang. Kjøpmann Hans Brun (1773-1857) var en av byens rikeste menn. Christian Knudtzon (1787-1870) var kjøpmann,kompanjong i firmaet H. Knudtzon & Co. Han var sønn avetatsråd Hans Knudtzon. Etatsråd Hans Knudtzon (1751-1823) drev stor eksportforretning i fisk,kobber og trelast. Han var største partseier i Kvikne kobberverk og en av de største i Røros Kobberverk. Han var den første direksjonsformann i Trondhjems Sparebank.
Skjøter og aksjebrev fra Røros Kobberverk, før det ble aksjeselskap i 1910, ligger i dag oppbevart i Statsarkivet i Trondheim.
Røros og miljøet rundt kobbergruvene er udødeliggjort gjennom forfatteren Johan Falkbergets bøker og maleren Harald Sohlbergs bilder. Røros byer også kåret som et av verdens 10 best bevarte miljøer.
Mere aksjebrev informasjon
|
|
Bilde er tatt 500 meter inne i Røros Gruva
|
|
