Kristianssands Fossefald & Elektricitetsværk
Aksjeselskap historie.
|
Siste halvdel av 1800-tallet bød på enorme tekniske fremskritt, også i Norge. Vi nevner overgangen fra seil til damp når det gjaldt vår skipsfart,
utbygging av telefonnettet, storsatsing på jernbane, en gryende industrialisering, og mye, mye annet. - Men for den "jevne borger" var det
kansje utbyggingen av elektrisiteten som var det mest revolusjonerende. Elektrisiteten snudde opp ned på menneskenes liv omkring forrige århundreskifte. (1900)
Elektriske maskiner gjorde sitt inntog på arbeidsplassene, og strømmen kon inn i hjemmene. Først til lys, og deretter til husholdningsmaskiner, og oppvarming. -
Den elektriske revolusjonen gjorde sitt inntog her i landet omkring 1885, men for folk flest ble virkningene først merkbare omkring århundreskiftet.
I november 1900 startet således aktieselskabet Kristiansssands Fossefald levering av elektrisitet til byen, med beskjedne 46 kw. !!
Sommeren 1896 ble det av Magistrat og Formannskap i Kristiansand, nedsatt en kommunal elektrisitetskomite " også kalt "Vigelandskomiteen". Det siste ti-året hadde
mange norske byer, bla. Skien, Hammerfest, Kristiania, Ålesund og Lillehammer skaffet seg strømforsyning, og man mente at det nå var på tide at også Kristiansand kom på banen.
Grunnen til at "Vigelandskomiteen" så dagens lys akkurat i 1896, var at byens største handelshus, det sveitsiske Sam. Otto & Co., dette år var i ferd med å selge eiendommen
Vigeland i Vennesla, med tilhørende bruk og vannfall, til engelskmannen 1. C. Hawkshaw. Den avtalte kjøpesum beløp seg til kr. 350.000, hvilket syntes svært gunstig,
og både Magistrat og komiteen anbefalte Kristiansand kommune å erhverve eiendommen. Imidlertid ble dette forkastet av byens formannskap og representantskap.
Eiendommen ble deretter solgt til forannevnte Hawkshaw.
Den 28 mai 1898 ble en ny elektrisitetskomite oppnevnt. Denne ble ledet av byens Borgermester, H. T. Knudtzon. - I ca. 7 måneder arbeidet man med saken, og ved årsskiftet
1898 - 99 ble innstillingen overlevert kommunen. Man hadde mottatt to tilbud, det ene fra 1. C. Hawkshaw, eieren av Vigeland Bruk, og det andre fra konsortiet Olsen,
Olsen, Olsen & Søn. Disse tre blad Olsen, var alle velkjente størrelser innen Kristiansands næringsliv på denne tid. Skipsreder Thomas A. Olsen, dispasjør og skipsreder
Thorvald B. Olsen, (tok senere navnet Heistein) og grosserer Albert Olsen. - Disse herrer hadde sikret seg fallrettighetene i Otra, på strekningen Grovane _ Beihølen.
(ca 5 - 10 km. nord for Vennesla sentrum) - Da konsortiet kunne tilby den billigste strøm, samt også på andre områder by på vesentlige fordeler sammenlignet med Hawkshaw, ble konsesjon
for utbygging og drift, meddelt "Olsenbanden" den 24 mars 1899.
Aktieselskabet Kristianssands Fossefald ble konstituert den 1 mai 1899. Kapitalen var på 400.000 kr. fordelt på 800 aksjer a kr. 500. Disse var i sin helhet eiet av de
tre grunnleggerne, med ca. en tredjedel hver. Det er likevel ingen tvil om at Thv. B. Heistein (Olsen) var "krumtappen" i det hele. Han satt da også som selskapets
administrerende direktør alle de 15 årene som anlegget var i privat eie.
Man gikk raskt i gang med planleggingen av anlegget, og i juni ble ingeniørene J. Haug og T. Borthen ansatt i selskapets tjeneste. Det ble disse to som
sto ansvarlig for det tekniske arbeidet ved anlegget, som fikk navnet Kringsjaa Kraftanlegg.
Det ble nå liv og røre ved den lille fredelige Paulenfossen, som stedet egentlig het. Anleggsarbeiderne rykket inn, mange av dem rallare av den gode gamle sorten.
Borrernes sang til de taktfaste feiselslag hørtes gjennom lange og slitsomme arbeidsøkter, samtidig som de tradisjonelle adspredelser i brakkene om kvelden, ikke ble forsømt!
Kraftstasjonen ble ved første byggetrinn utstyrt for 4 maskiner a 500 hk., og høsten 1899 ble de to første turbinene bestilt fra firmaet Jensen og Dahl, Kristiania.
Det ble videre bestilt to generatorer hos Norsk Elektrisk Aktiebolag, (NEA) for levering fra AEG, Berlin. - Samtidig med utbyggingen av kraftstasjonen, ble arbeidet
med linjer, sekundærstasjon, og fordelingsanlegg i Kristiansand, drevet med full styrke.
Den 21 november 1900 ble anlegget satt i drift, kun 16 måneder etter at "det første spadestikk" var tatt. Noen få dager etter oppstarten, inntraff det første strømbrudd.
Det hadde seg slik at byens ordfører, magistrat, formannskap, samt en rekke av byens fremtredende menn, sammen med selskapets Direktion, var samlet på
Kringsjaa for å besiktige det nye anlegg, og feire begivenheten. Maskinhallen var tatt i bruk som plass for det festlige bord, og mens maskinene arbeidet,
ble måltidet fortært. Da så talenes tid var inne, ble disse imidlertid overdøvet av maskinenes larm, hvorpå festdeltakerne ble enige om å innstille strømleveransen
til byen, mens festtalene pågikk!
I 1901 ble det vedtatt å forhøye aksjekapitalen til 600.000 kr., fordelt på 1.200 aksjer. Disse var eiet av de tre stifterne av selskapet, med til
sammen ca. 700 aksjer. - En ny storaksjonær, Norsk Elektrisk Aktiebolag, (NEA) kom til og tok 500 aksjer. Selskapet hadde på denne tid planer om å etablere en karbidfabrikk i
tilknytning til kraftanlegget, men da dette av ulike grunner falt bort, kvittet NEA seg med aksjeposten, som ble overtatt av industrimannen P. C. Solberg.
Han ble største aksjonær i selskapet med nær 450 aksjer. En slektning, direktør C. N. A. Solberg, overtok 50 aksjer, og ble styremedlem i selskapet.
Ved beslutning på generalforsamling 12 april 1902, ble så selskapets navn endret til Aktieselskabet Kristianssands Fossefald & Elektricitetsværk.
Strømforbruket steg raskt og flere utvidelser ved anlegget fulgte. I 1905 ble den første regulering av Byglandsfjorden foretatt. Aret etter kom det tyske storkonsernet
Badische Anilin & Sodafabrikk på banen. Selskapet planla utbygging av storindustri på Fiskaa, like utenfor byen. Til denne fabrikk, som fikk navnet
Kristianssands Elektrokemiske Aktieselskab, (nå Fiskå Verk) skulle det leveres så mye kraft at kapasiteten på maskinutstyret ved Kringsjaa måtte dobles.
Selve kraftstasjonen ble også utvidet ved dette høve.
I 1910 kom en ny storkunde til, Kristianssands Nikkelraffineringsverk. Da byens kraftbehov i tillegg var jevnt stigende, ble det nødvendig å gå til ytterlige utvidelser.
Disse pågikk frem til 1913, og representerte den siste store utvidelse av kraftverket, mens det var i privat eie.
Allerede i 1910 var selskapet i kontakt med Kristiansand kommune, for et eventuelt salg av anlegget.
Man hadde bare konsesjon for 20 års drift, og det knyttet seg derfor stor økonomisk risiko, ved eventuelle større investeringer.
Etter lange og harde forhandlinger, kom kommunen og selskapet i 1914 til enighet om overdragelse og pris på Kringsjaa Kraftanlegg.
Salgssummen ble nær 3 mill. kr. for anlegg, rettigheter, og eiendommer. I tillegg overtok kommunen anleggets gjeld på ca. 1,3 mill. kr. -
Avtalen ble signert i mai 1914, og Kringsjaa ble fra nå et kommunalt anlegg.
Som kommunalt anlegg ble det foretatt en betydelig utvidelse i arene 1915 - 16. Dette ble den siste store utvidelse ved Kringsjaa Kraftanlegg.
Anlegget leverte strøm frem til 1958, da andre utbygginger i området resulterte i at Kringsjaa mistet sin betydning.
Kraftanlegget representerte en betydelig arbeidsplass i distriktet. Her, ca. 3-4 km. nord for Grovane st. lå det tidligere bare et lite småbruk
Det grodde etter hvert opp et lite samfunn rundt verket, og i driftsperioden var ca. 50 - 60 mennesker bofaste her. Egen barneskole hadde man også.
Som en kuriositet nevner vi at det ble bygget en flombelyst hoppbakke på stedet, muligens verdens første, blir det hevdet!!
Nå er alt vekk. Bortsett fra et par små bygninger som brukes til fritidsformål, er det kun ruiner tilbake av så vel kraftverk som boligene.
Dammene er imidlertid stort sett intakte, og står som monumenter over "det hvite kull's" inntog i Kristiansandsregionen.
Ser vi til slutt på lønnsomheten i prosjektet, så var vel ikke dette så ille.- 1901 som var det første hele driftsår, gikk naturlig nok med
underskudd, grunnet svært lav strømleveranse. Men allerede fra 1902 viste regnskapet pluss. De første årene fra ca. 3.500 til vel 7.000 kr.-
Etter hvert steg dette til ca. 30.000 kr. årlig, og i perioden 1908 - 12 økte årsoverskuddet fra ca. 50.000, til over 100.000 kr.
1913 som var det siste hele driftsåret i privat eie, innbrakte selskapet et overskudd på vel 112.000 kr. Etter det vi kjenner til, ble det
ikke betalt utbytte til aksjonærene. Hele overskuddet ble pløyet tilbake i selskapet. Fram til kommunen overtok i mai 1914, var det ved
Kringsjaa Kraftanlegg lagt ned en kapital på ca. 2 mill. kr.
|
|
Kristianssands Fossefald & Elektricitetsværk
Christianssand, Norge 1902
Aksjebrevet som er meget populært blant samlere, er kjent i ca. 15 eksemplarer. Det regnes som et av Sørlandets vakreste brev!
|
|
