Chr. Salvesen & Chr. Thams's
Communications Aktieselskab
Aksjeselskap historie.
|
Innledning
Gruveselskapet Løkken Verk i Meldal kommune, Sør-Trøndelag, ble etablert allerede i 1654.
Dette utviklet seg til et av Norges største bergverk, og rangerer på fjerdeplass hva angår
nedlagte årsverk ved slik virksomhet. Kun Kongsberg Sølvverk, Røros Kobberverk, og Sulitjelma Gruber går foran.
Frem til omkring 1850 var det bare produksjon av kobber som var av interresse
ved kisgruvene. Men etter den tid kom svovelkisen for alvor i fokus, og ble uten
sammenligning det viktigste produkt ved landets kisgruver. - Som så mange andre gruver
lå Løkken Verk forholdsvis usentralt til. Ned til utskipningshavnen ved Orkdals-
fjorden var det ca. 25 km., og til Trondhjem mye lenger. Transporten som foregikk med hester var derfor både kostbar og
besværlig. De første 200 årene var det kun kobber som ble utsmeltet fra kisen og smeltingen foregikk ved mindre hytter
nær gruvene. Siden kobberet ikke representerte mer enn 2-3 % av malmen, var det jo ikke så enorme mengder som skulle fraktes.
Da produksjon av svovelkis tok til ble forholdet et helt annet. All svovelkis måtte fraktes ned til fjorden for utskipning derfra.
Chr. Salvesen & Chr. Thams
Chr. Salvesen var født i Mandal i 1827 og dro til Skottland omkring 1850. Her etablerte han et stort rederi,
drev med import- og eksportvirksomhet, hvalfangst, m.m. Salvesen etablerte Norges første parafinfabrikk,
(på Risøbank i Mandal) og i 1868 kjøpte han sitt første dampskip, det som kom til å bli Norges aller første tankskip.
Han var også interessert i gruvedrift, og gjennom samarbeid med Thamsfamilien fra Trondhjem, ble "Ørkedals Mining Company"
stiftet i 1867. Selskapet drev Dragset Verk i Meldal, og etter hvert overtok man rettighetene til andre gruver i distriktet,
blant annet Løkken Verk som ble innkjøpt for kr. 30.000. - Thamsfamilien drev stort innen lakseeksport og sagbruksvirksomhet.
Sistnevnte ble drevet i forbindelse med Strandheim Brug som på denne tid var landets største, og mest moderne trevarefabrikk.
Bruket var også Norges første ferdighusfabrikant.
Chr. Thams født i Trondhjem i 1867, ble i ung alder involvert i familiens mangeslugne virksomhet, blant annet gruvevirksomheten,
og sammen med Salvesen planla han midt på 1890-tallet en gjenopptagelse av gruvedriften ved Løkken Verk, som hadde hvilt noen år.
Etter at dette ble en realitet og man opprettet" Thamshavnbanen ", ble han dette selskaps direktør. Da Orkla Grube-Aktiebolag i
1904 overtok samtlige av Salvesen og Thams gruverettigheter ble Chr. Thams direktør også i dette selskap en lO-års periode. -
Mye kunne skrives om Chr. Thams, som var litt aven "verdensmann", ikke helt ulik Sam. Eyde i så måte,men plassen her tillater ikke dette.
Transportselskapet etableres, og banen bygges
Salvesen og Thams var innforstått med at transportspørsmålet måtte finne sin løsning etter moderne prinsipper dersom stordrift
på svovelkis skulle lønne seg. Allerede høsten 1897 ble derfor søknad om å anlegge jembane sendt myndighetene.
Det var herrene Salvesen og Thams personlig som sendte søknaden, da selskapet som skulle stå for driften enda ikke var opprettet.
Planleggingen fortsatte, og 18 juli 1898 ble selskapet etablert. Selskapet, som fortsatt bærer stifternes navn:
Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, ble dannet med en aksjekapital på 10.000 kr. Stifterne tok hver sin halvpart
av aksjene. Detaljplanleggingen av banen gikk sin gang under ledelse av Chr. Thams, men som kjent maler den offentlige kvern ofte
langsomt og det gikk hele 7 år fra søknaden ble sendt til den var ferdigbehandlet i departementet, med positiv innstilling!
Da aksjekapitalen etter hvert ble i snaueste laget, ble denne i 1903 øket til kr. 50.000. Fremdeles eiet 50/50 av stifterne.
I 1904 ble Orkla Grube-Aktiebolag dannet og overtok gruverettighetene fra Salvesen og Thams. Fra da ble Communications
Aktieselskabet et datterselskap under Orkla Grube. Kapitalen ble forhøyet til kr. 2S0.000 ved at Orkla Grube tegnet seg for 200 nye
aksjer og dermed overtok aksjemajoriteten. I 1905 og 1907 fulgte nye kapitalutvidelser, slik at denne kom opp i 2 millioner kroner.
Etter at konsesjonen var i orden ble arbeidet med banen intensivert. Utstikningsarbeidet for jernbanetraseen var ferdig høsten 1905,
og i februar året etter startet anleggsarbeidet, med en arbeidsstyrke på 3-400 mann. Banen ble bygget for elektrisk drift, og
var den første av sitt slag i Norge. (en-faset vekselstrøm) Sporvidden var l meter og lengden på banen (til Svorkmo) var nær
19,5 km. Et par år etter at denne strekning var ferdig, ble banen forlenget med nær 6 km., helt frem til Løkken.
Total lengde ble da 25.15 km. I alt 7 stasjoner ble anlagt, og i tillegg var det 9 holdeplasser. Da hele anlegget sto
ferdig i 1910 var byggeregnskapet kommet opp i 3.S mill. kr. Selskapets primære oppgave var kisfrakt, men banen skulle
også komme til å få stor betydning for passasjertrafikken.
10 juli 1908 ble en minnerik dag i stedets historie. Da ble banestrekningen Thamshavn - Svorkmo åpnet av H.M. Kong Haakon 7,
under stor festivitas. Den offisielle åpningen fant sted på Svorkmo 'Stasjon, og mellom 4.000 og 5.000 fremmøtte bivånet begivenheten.
Vel to år senere, 15 august 1910, ble den gjenstående strekningen frem til Løkken åpnet av statsminister Wollert Konow.
Thamshavnbanens driftsperiode kom til å vare i nær 66 år, og strakte seg fra 1908 til 1974 da det siste kistog rullet
ut fra Løkken stasjon den 31 mai. I løpet av perioden ble det fraktet ca. 16,7 millioner tonn kis, og
over l million tonn il- og fraktgods. Persontrafikken opphørte i 1963 og i løpet av 55 år var det nær 7,5 millioner passasjerer s
om løste billett. Kistransporten var størst i tidsrommet 1925 - 1960 da den årlige transportmengde stort sett varierte i området
mellom 300.000 og 550.000 tonn. Passasjertrafikken var særlig stor under den andre verdenskrig, og 1943 var rekordåret da nær 412.000 personer trafikkerte banen.
Grunnen til banens nedleggelse i 1974 var et voldsomt fall i svovelprisen på verdensmarkedet. Orkla Grube måtte innstille svovelkisproduksjonen,
og la om driften til selektiv flotasjon, der man kun tok ut kobber- og zinkkonsentrater. Transportmengden ble da redusert med 90 %, slik at
jernbanetransport ble for dyr. Banen ble lagt ned, og store lastebiler overtok.
Noen av Communications selskapets øvrige oppgaver
Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab drev ikke bare jernbane, også dampskipstrafikken mellom Thamshavn og Trondhjem
var av vital betydning. D/S "Orkla" ble levert fra Trondhjems Mek. Verksted i 1908, og satt inn i denne rute. Skipet hadde en lasteevne på
100 tonn, gjorde 12 knops fart, og hadde plass til 342 passasjerer. Også et par andre båter var i selskapets tjeneste kortere perioder.
Dampskipstrafikken som ble opprettholdt til 1957, fraktet ca. 350.000 tonn gods og ca. 1,66 mill. passasjerer. Særlig under andre
verdenskrig var passasjertrafikken stor, med hele 130.000 reisende i 1944, som var det travleste året.
Når vi er inne på kommunikasjon, kommer vi ikke utenom selskapets satsing på busstrafikken i området. Det startet med en 20%
eierandel i Nordmør Automobil AlS i 1910. Selskapet som trafikkerte strekningen SurnadalSvorkmo, var imidlertid ikke liv laga,
og gikk konkurs etter et par års drift. Det gikk 8 år før man igjen befattet seg med busstrafikk, denne gang gjennom A/S Orkla Autotrafik,
hvor man kjøpte en del aksjer. Etter en reorganisering av dette selskap i 1929, satt man igjen med ca. 90 % i det nye selskap som fikk
navnet Trondhjem - Orkladal Billag AlS. (TOB) Driften av dette selskap gikk meget bra og TOB eksisterte i over 40 år. I begynnelsen av
1970 årene økte behovet for en strukturrasjonalisering innen bussnæringen, og sammen med flere andre aktører dannet man Hemne Orkladal Billag AlS.(HOB)
Kraftutbygging var et av Salvesen & Thams første og viktigste satsningsområder. Kraften ble i første omgang utnyttet i Orkla Grubes egen
virksomhet ved Løkken Verk, og i forbindelse medjembanedriften. Videre ble smelteverket i Thamshavn, Orkla MetalAktieselskap, en stor
avtaker fra begynnelsen av 1930 årene. Dette ble i 1963 ombygd til et ferrolegeringsverk, som også trengte mye elektrisk energi.
Chr. Salvesen & Chr. Thams's Commnnications Aktieselskab i nyere tid
Da persontrafikken på Thamshavnbanen ble nedlagt i 1963 ble selskapets ansatte etter hvert overført til moderselskapet Orkla Grube.
Salvesen & Thams Comm., ble deretter et "sovende selskap" og eksisterte kun på papiret, av hensyn til kraftkonsesjonene. - Slik var det
frem til Orklas fusjon med Borregaard i 1986. Hovedkontoret ble da flyttet til Sarpsborg, og konsernet bestemte at Orklas stedelige virksomhet
skulle koordineres gjennom Salvesen & Thams Comm., som dermed ble revitalisert. - Kraftproduksjonen var fortsatt et viktig område.
Ellers har man deltatt i næringsutvikling, eiendomsforvaltning, reiselivssatsing, industrimuseum m.m. De største løftene er dog tatt
innenfor kommunikasjonssektoren. Hemne Orkladal Billag NS, (HOB) hvor Salvesen & Thams hadde en 20% eierandel, ekspanderte voldsomt i
1980 årene, og store tap oppsto. For å unngå konkurs måtte Salvesen & Thams trå til med mange millioner kr. og eierandelen kom etter
hvert opp i 64%. Restruktureringen var vellykket, og HOB ble igjen en lønnsom bedrift. Sammen med andre selskaper dannet man i 1993
Norgesbuss NS, hvor HOB' s eierandel utgjorde 25%. - Senere på - 90 tallet ble flere buss-selskaper fusjonert inn i HOB, slik at så
godt som all rutebiltrafikk på Nordmøre, samt deler av Romsdal kom inn under dette selskaps vinger.
12001 gikk Hemne Orkladal Billag sammen med Trondheim Trafikkselskap, og det nye selskapet fikk navnet Team Trafikk NS, med
hovedkontor i Trondheim. - Aret etter ble dette selskap overtatt av det NSB-eide, Nettbuss NS. - Dette betød også slutten på en
æra i Salvesen & Thams historie i kommunikasjonens tjeneste. - I forbindelse med salget ble selskapet tilført en solid kapitalbase,
som blant annet anvendes til industri- og næringsutvikling i området.
Til slutt må vi nevne at Thamshavnbanen ble gjenåpnet for trafikk i 1983. Denne gang som museumsjernbane. I første omgang på
strekningen Løkken - Svorkmo. Senere er dette utvidet, slik at hele 23 av de opprinnelige 25 kilometerene i dag er tatt i bruk igjen.-
De 20 årene museumsbanen har eksistert, har den fraktet hele 175.000 reisende. Til dels med det samme rullende materiell som innviet banen i 1908!
PS. Les andre Aksjebrev historier.
|
|
Mere aksjebrev informasjon
|
