Evje Nikkelverk
Aksjeselskap historie.
|
Evje Nikkelverk ble etablert i 1872 med en aksjekapital på 30.000 spesiedaler. (Senere ble denne gjort om til kr 120.000 fordelt på
12 Aaksjer li kr 4.000, 10 B-aksjer å kr 1.000 og 130 C-aksjer å kr 400) Initiativtakere til selskapet var oberst Ferdinand
Alfred Henriksen, bergmester A. Roseher og dr. H.A. Thaulow. De to sistnevnte drev Ringerike Nikkelverk på denne tid.
Gjennom et par år hadde de foretatt prøvedrift på nikkelforekomster i Evje og Iveland, og da disse undersøkelsene gav lovende
resultater kjøpte de opp rettighetene fra F. L. Seippel, som hadde mutet forekomstene. Ca 25 år tidligere hadde Seippel bestyrt
Sætesdalens Kobberverk i Bygland. som var eiet av G. F. Reinhardt fra Kristiansand. Rettighetene ble betalt med 300 spesiedaler.
Dersom man ser bort fra et par avbrudd, ble Flåt gruve og verket drevet i over 70 år, og fikk. meget stor betydning for Evje som
kommunens desidert største industriarbeidsplass gjennom tidene. Driften foregikk. i 3 perioder, fra 1872-1894, 1899-1920, og 1927-1946.
Første driftsperiode
Etter at man kom i gang høsten 1872 økte arbeidsstokken raskt og var allerede ved utgangen av året passert 30. Aret etter ble ei
smeltehytte ført opp på Fossnes, ved Fennefossen nær Evje sentrum. Prisen på nikkel var meget god fram til 1875 og i disse årene
hadde nær 50 mann arbeid ved gruva og verket. Konjunkturomslaget i 1875 ble imidlertid dramatisk. Nye store nikkel funn i Canada
og Ny Caledonia førte til et kollosalt prisfall, ja helt ned mot en tiendedel i forhold til årene før. Dette førte til at alle
landets nikkelverk, bortsett fra Evje Nikkelverk, ble lagt ned. Men også her lå produksjonen på et lavmål, særlig i årene 1877-79.
I 1883 ble verket og gruva bortleid til et britisk selskap, H.H. Vivian & Co. fra Swansea, mot en årlig leie på 1500 pund,
Dette selskap trengte nikkel til egen industri, og nikkelmatten ble sendt til England og foredlet der etter nye metoder.
H.H. Vivian drev virksomheten på Evje i over 10 år. I denne perioden var jevnt over ca. 60 mann sysselsatt ved gruva og verket.
I 1894 ble det full driftsstans på Evje. Det britiske selskapet kjøpte seg inn i kanadiske gruver og leieavtalen med Evje
Nikkelverk ble sagt opp. Totalt ble det i den første driftsperioden tatt ut ca. 80.000 tonn nikkelmalm.
Andre driftsperiode
I 1899 satte oberst Henriksen på ny i gang drift ved anlegget. Han hadde sammen med den nærmeste familie kjøpt opp alle aksjene.
og var nå i praksis ene-eier av selskapet. Hans sønn. Gudbrand Henriksen, ble ansatt som driftssjef. Grunnen til at Henriksen
våget å starte opp igjen, lå i det at Setesdalsbanen var fullført et par ar tidligere. Transportkostnadene til og fra Kristiansand
var dermed kraftig redusert. fra ca kr 15, til kr 2,50 pr tonn gods. Noen stordrift ble det dog ikke de første årene.
Overskuddet var lite. og produksjonen moderat. Ca 40 mann arbeidet ved anlegget.
Selskapet ble reorganisert i 1908. Et nytt aksjeselskap ble dannet og overtok driften. Også dette fikk navnet Evje Nikkelverk.
Ny kapital ble tegnet, i alt kr 600.000, fordelt på 200 ordinære. og 400 preferanseaksjer a kr 1.000. Inn i styret og
representantskap valgtes størrelser som admiral.
J. Børresen, generaldirektør Sam. Eyde, og bankdirektørene N. Martens og J. Andersen Aars. De fleste av disse hadde senere nær
tilknytning til Kristiansands Nikkelraffineringsverk. og Evje Nikkelverk ble således meget nært knyttet til denne bedrift,
både på godt og vondt.
Store utbygginger fulgte. I 1909 ble det bygget ny kraftstasjon, og en 5 km lang taubane mellom gruva og verket. Senere
fulgte nytt skeideanlegg og vaskeri, og smelteprosessen ble lagt om på verket.
Kristiansands Nikkelraffineringsverk (KNR) ble bygget ved Kristiansand i 1910 og videreforedlet all nikkelmatten fra Evje.
Etter hvert som kapasiteten ved KNR ble utvidet, økte også aktiviteten kraftig ved Evje Nikkelverk. Frem mot første
?verdenskrig produserte man således over 30.000 tonn nikkelmalm årlig.
Verdenskrigen 1914-18 ble en skikkelig blomstringstid for selskapet. Nikkelprisene steg mot nye høyder, og produksjonen ved
gruva økte til mellom 40.000 og 60.000 tonn malm i året. Opptil 350 mann var nå i selskapets tjeneste, og aksjonærene ble
også tilgodesett med årlige utbytter.
Etter krigen meldte imidlertid den grå hverdag seg med full tyngde. Etterspørselen falt dramatisk, og da eierne i tillegg
tapte enorme pengesummer på vidløftige nikkelspekulasjoner i Canada, stanset all drift på Evje i 1920. Inntil da var det
tatt ut over en halv million tonn malm, og produsert 5.000 tonn ren nikkel.
Fem år senere ble Evje Nikkelverk sammen med Kristiansands Nikkelraffineringsverk slått konkurs.
Tredje og siste driftsperiode
Et nytt selskap, Raffineringsverket AfS, overtok i 1927 anlegget. og tok opp igjen driften i mindre målestokk. Dette selskap
overtok samtidig det fallerte KNR. Det var tidligere direktør ved KNR., Sigurd Gjertsen som sto bak Raffineringsverket AfS.
I 1929 ble KNR solgt til det kanadiske gruveselskapet Falconbridge Nickel Mine Ltd. Salget frigjorde kapital som ble satt
inn i anleggene på Evje. Nye store investeringer ble gjort ved gruveanlegget og også smelteverket gjennomgikk forbedringer.
Utover i 1930-årene lå produksjonen på ca 150.000 tonn malm årlig, og igjen var over 300 mann i virksomhet.
Etter hvert som man arbeidet seg nedover mot dypet ble malmen stadig fattigere, og man måtte bare innse at det gikk mot
slutten med gruvedriften.
Under siste verdenskrig ble gruva drevet svært hardt, og gamle gruveganger ble tatt opp igjen for å utnytte de siste rester
av malmen som enda fantes. Da det var mangel på kunstgjødsel under krigen ble det i 1943 i samarbeid med myndighetene bygget
et flotasjonsanlegg for å utvinne gjødsel fra det apatittrike gruveslammet.
I løpet av to år ble det behandlet 220.000 tonn slam, og av dette ble det utvunnet nær 6.000 tonn konsentrat med et
fosfatinnhold på 27,5 %. Dette ble sendt til Lysaker Kjemiske Fabrikk, for videre behandling der. Prosjektet var
en økonomisk fiasko, og gjødselfabrikken ble nedlagt ved krigens slutt.
Ved årsskiftet 1945-46 ble driften ved gruva innstilt for godt. Man hadde da nådd et dyp på ca 440 meter under bakken.
Smelteverket stengte portene i april 1946.
Gjennom de forskjellige driftsperiodene ble det fra Flåt gruve tatt ut ca 2,8 millioner tonn malm som gav vel 20.000 tonn
ren nikkel og ca 14.500 tonn rent kobber. Dette utgjorde ca 75 % av all norsk kobbernikkelmalm og ca 65 % av all
norskprodusert nikkel. Flåt gruve var uten sammenligning den største nikkelgruve i Norden.
|
|
Mere aksjebrev informasjon
|
