TRANS - OCEANIC TRADING CO.
Aksjeselskap historie.
|
Den 12 mars 1918 gikk det ut en innbydelse til aksjetegning i ovennevnte selskap. Blant innbyderne finner vi overrettssakfører
Henrik Am1en, samt skipsrederne Willy C. Gilbert og Olaf Ørvig, alle fra Bergen. Fabrikkeier Oscar Jebsen (Høie Fabrikker)
representerte Kristiansand, mens konsul H.H. Broch var fra Kristiania. (Oslo) Direktør P. Harsem (New York) og generalkonsul
Carl Blomberg (Rio de Janeiro) var også blant dem som undertegnet aksjeinnbydelsen.
Av innbydelsen fremgår det at initiativtakerne året før, nærmere bestemt 19 september 1917, hadde inngått kontrakt om
overtakelse av et selskap med samme navn, Trans Oceanic Trading Co., registrert i Kristiania. Kjøpesummen for dette
var avtalt til kr. 990.000. Dette selskap var ledet av foran nevnte P. Harsem. Selskapet hadde allerede opprettet
avdelingskontorer i New York, Valparaiso, (Chile) og Port au Prince. (Haiti)
Det nye selskapet etableres
Aksjekapitalen i det nye selskapet ble tegnet, 4 mill. kr., og selskapet registrert i Bergen 18 februar 1919.
Formålet var, "Handel, transport, og produksjonsvirksomhet". Trans-Oceanic Trading Co. ble etablert som et større handelsselskap, med eksport og
import av varer mellom Skandinavia og det amerikanske kontinent, som ide'. Fra Norge ble det blant annet eksportert
fiskeriprodukter. - En betydelig satsing på eksportforretninger mellom de Vest-Indiske øyer og USA, sto også på agendaen.
Fra starten lå selskapets hovedsete i Bergen, men også Kristiansand og Kristiania (Oslo) blir nevnt som hovedkontorer innenlands. -
New York, Port au Prince, og Rio de Janeiro benevnes som hoved-kontorer på det amerikanske kontinent. Selskapet eide blant annet
en stor plantasje på Haiti. (ca. 25.000 acres) Videre eide man en del av aksjekapitalen i søsterselskapet Trans Oceanic Chartering Co.
i New York. - Her hjemme eide man en bygård, Rosenkrantzgt. 17, i Kristiania. Selskapet var også eier- eller medeier i et
skip, M.s. "Oberon", som ble solgt i 1920. Selve ideen bak selskapet var god. Man satset på direkte eksport og import mellom kontinentene,
(Amerika og Europa) uten fordyrende mellomledd. Imidlertid kom virksomheten ikke i gang før i 1919, og det gikk ikke lang tid
før depresjonen etter første verdenskrig tok kvelertak på selskapet.
Årsberetningen for 1920 taler sitt tydelige sprog. Av beretningen fremgår det at man forsøkte å redusere utgiftene, og
ikke inngå nye forretninger. Deler av selskapets varebeholdning besto av "meget ukurante varer", som det heter.
Samarbeidet med generalkonsul Blombergs selskap i Rio var opphørt, med store tap. Kontoret i New York sto også under avvikling,
også dette med betydelige tap. Om situasjonen på Haiti heter det at. ... "de økonomiske forholdene er dårlige".
"Vi har fremdeles igjen byggegrund, plantage, og tomsække til en samlet kostende av ca. 30.000 dollar". (sitat slutt)
Man påpeker også at en betydelig del av aksjekapitalen er tapt.
Årsberetningen avsluttes slik: "Direktion og repræsentskap vil på den forestående generalforsamling foreslå,
at selskapet trær i formell likvidasjon".
Generalforsamlingen ble avholdt i Kristiansand våren 1921, og forslaget om likvidasjon ble bifalt.
Dette ble en langdryg affære, og var ikke avsluttet før i 1929. - I forbindelse med likvidasjonen ble aksjonærene
gjennom årene tilgodesett med i alt 325 kr. pr. aksje. På aksjebrevet er det også anført en utbetaling på 700 mark i
tillegg, men med datidens kurs, utgjorde vel dette bare noen få kroner.
PS. Les andre Aksjebrev historier.
|
|
Mere aksjebrev informasjon
|
