Nordlandske Malmfelter
Aksjeselskap historie.
|
Vi har allerede skrevet en artikkel om Evje Nikkelverk,
i sin tid et av landets store bergverk, langt sør i Norge. I denne historien har vi snudd på flisa, ved å ta for oss et lite gruvefelt høyt mot nord.
Vi skal til Tore Hund's rike, Bjarkøy i Troms. På begynnelsen av 1900-tallet var det en hektisk skjerpeaktivitet etter jernmalm i NordNorge,
og store malmfelter kom for en dag. Vi kan nevne Syd-varanger ved Kirkenes, landets nest største bergverk i det tyvende århundre. (Bare
Sulitjelma gruver var større) Andre betydelige jernmalm-forekomster var Dunderlandsfeltet (Rana Gruver) og Bogen Jernmalmfelter i Nordland fylke.
I Troms var Salangsverket og Meløyvær Gruber av anselige dimensjoner, men de aller fleste jern gruver i landsdelen var av heller beskjedent format.
Så også Bjarkøy jern felt. Denne forekomst var i alle fall kjent så tidlig som i 1903, idet den kjente geolog, 1.H.L. Vogt befarte området dette år.
Han frarådet for øvrig igangsetting av drift da.
Omkring 1905 begynte man prøvedrift ved feltet. Det var brødrene 1. Chr. Jenssen og Jens L. Jenssen som eide rettighetene og sto for driften. I
løpet av et års tid drev de ut ca 1.8S0 tonn rik jernmalm, foruten ca S.OOO tonn separasjonsmalm, og omkring 10 mann var sysselsatt ved gruvene.
Ved årsskiftet 1905-06 ble gruvene solgt til et firma fra Stockholm, angivelig for kr SO.OOO. De svenske interessentene stiftet senere aksjeselskapet
Nordlandske Malmfelter.
ETABLERING OG UTBYGGING UNDER NORDLANDSKE MALMFELTER
A/S Nordlandske Malmfelter ble etablert med en aksjekapital på kr 600.000 fordelt på 1.200 aksjer å kr 500. Selskapet ble registrert i Tromsø høsten 1906,
men de fleste aksjonærene var hjemmehørende i Sverige. (Aksjebrevet er da også trykket i Stockholm) Hele styret var dog norsk, da landets nye konsesjonslover
krevde at utlendinger ikke kunne stå som eiere av for eksempel vannfall eller gruver. I direktionen satt konsul Theod. Jebens, overrettssakfører Karl Hveding,
og bryggerieier Ludvig Mack, (Mack's Bryggeri) alle fra Tromsø. Selskapet satte raskt i gang en større utbygging av anlegget. Produskjonskapasiteten skulle økes,
og "med lynets hastighet", som det het, ble skinnebaner på til sammen 1,6 km anlagt.
Til malm frakten ble et damplokomotiv innkjøpt fra Danmark. En bremsebane fra malmlageret ned til kaia, ble også bygget. Denne var ca 230 m lang.
To malmbinger med en kapasitet på til sammen 500 tonn ble oppført, foruten en større malmkai. Av bygninger som ble oppført kan nevnes;
Administrasjonsbygning i to etg. Denne inneholdt bl.a. kontorer og laboratorie. Stigerbolig med uthus. Arbeiderbrakke med til sammen 6 rom.
Lagerhus, lokomotivstall og bremsehus. Smie med reparasjonsverksted og oppholdsrom for gruvearbeiderne. Kullhus, boremaskinhus og dynamittlager.
Etter at selskapet startet selve produksjonen i august 1907, ble det fort klart at damplokomotivet ikke svarte til forventningene, og et helt
nytt bensindrevet lokomotiv ble innkjøpt fra Sverige. Dette var produsert ved Søderbloms gjuteri och mek. Verkstad i Eskildstuna, og var
verkstedets byggenr l. Lokomotivet var på 12 H.k. og kostet kr 7.000.
Som nevnt startet AlS Nordlandske Malmfelter den utvidede gruvedrift i aug 1907. I løpet av de 5 gjenværende måneder av året ble det produsert vel 3.200 tonn
rik eksportmalm, samt ca 12.500 t separasjonsmalm. Belegget ved anlegget var 42 mann, hvorav 20 minerere. I følge bergverksstatistikken for dette år var et
separasjonsverk for oppberedning av fattigmalm (separasjonsmalm) under planlegging. Dette ble imidlertid droppet da verken konjunkturene eller malmtilgangen
ved gruvene kunne forsvare en investering aven sådan størrelse. I 1908 fortsatte driften stort sett hele året igjennom. Det ble produsert over 3.000 t eksportmalm,
og vel 8.100 t fattigmalm. Belegget var dette året 27 mann i gjennomsnitt. Aret etter ble kun en liten drift i mars måned foretatt. Gjennom selskapets
driftsperiode, august 1907 - mars 1909, ble det utvunnet 6.285 tonn eksportmalm og 20.662 tonn separasjonsmalm. Av dette ble 4.080 tonn rik malm eksportert,
mens godt og vel 2.200 tonn eksportmalm ble liggende pa lagerplassen. Fattigmalmen, ca 20.600 tom lå igjen ved de respektive gruver da driften opphørte.
En av grunnene til aj driften gikk dårlig, skal ha vært den forholdsvis høye svovelgehalten i malmen. Dette ble dårlig likt av jernverkene nede i Europa.
Da selskapet i 1909 innstilte driften, var hele aksjekapitalen "svidd av", og mer til.
ETTER DRIFTSPERIODEN
Ved beslutning fattet i generalforsamling i 1910 ble selskapet over-flyttet til Trondhjem. Til nytt styre ble valgt bergingeniør Knut O. Backe,
konsul 0.0. Ørn, og ingeniør F. Tharaldsen.
Ut fra offisiell statistikk ser det ikke ut til at selskapet etter dette kom i drift igjen. I følge Bergverksstatistikken fra 1913 forelå det
riktig nok planer om å underkaste feltene på Bjarkøy nye undersøkelser, i form av diamantboringer. Om dette idet hele tatt ble gjort,
så førte det i alle fall ikke til ny virksomhet der.
Selskapet NS Nordlandske MaimfeIter eksisterte frem til 1925, hele perioden med sete i Trondheim, men etter denne tid hører vi ikke mer til selskapet.
PS. Les andre Aksjebrev historier.
|
|
Mere aksjebrev informasjon
|
